Consensus 2024 var første gang jeg var i USA. Opplevelsen har gitt meg mye å tenke på. Den har også gitt meg en ganske ekkel magetarminfeksjon (derfor er dette innlegget forsinket).
Som en som jobber med krypto og betalinger ga dette første besøket i USA meg mye å kommentere. Jeg skal prøve å holde meg ganske mye til temaet, i hvert fall etter følgende ansvarsfraskrivelse:
Jeg er for den amerikanske drømmen
Før jeg blir anklaget for å være anti-amerikansk på grunn av noen kommende kommentarer i denne serien med blogginnlegg, vil jeg gjøre det klart at jeg er svært enig i det generelle konseptet om hva USA kunne og burde være. Et land av muligheter, der ærlige, hardtarbeidende mennesker kan stige i gradene uavhengig av rase, religion eller tro for å skape en bedre framtid for seg selv og familiene sine, høres ut som en fantastisk idé for meg.
Dessverre lever det jeg har sett av USA gjennom filmer, TV, nyhetene, internett og nå på stedet, ikke helt opp til disse idealene. Helt ærlig synes jeg dagens USA er smertefullt nær Europa som Mayflower flyktet fra når det gjelder sosial struktur.
Interessant nok passer idealene i den desentraliserte kryptovalutabevegelsen ganske pent sammen med det grunnleggende konseptet om den amerikanske drømmen, og måten kryptoreguleringen kastes rundt på av de som har makten, gjenspeiler ganske presist hvordan de nordamerikanske elitene har brukt allmennheten til å opprettholde en status quo som gagner de få, i stedet for de «sammenkrøpne massene som lengter etter å puste fritt».
Er Austin en kryptovennlig oase?
Kryptomiljøet bruker uforholdsmessig mye tid og energi på å rapportere, kommentere og reflektere over handlingene til Gary Genslers SEC-gjeng. Hver detalj i de ulike profilerte SEC-sakene dekonstrueres og analyseres i sanntid. Hver Wells Notice sender (om jeg får lov til å si det) krusninger over sosiale medier.
Men da jeg kom til Consensus, møtte jeg ikke bare enorme skilt dekket med blokkjede-logoer, men også en supersportsbil pakket inn i dogecoin-design, folk i politisk tematiserte memecoin-T-skjorter og folk i utkledning som oppfordret andre besøkende til å «kjøpe X, Y eller Z Token»; en sann fri-for-alle, midt for øynene på alle.
Ut fra det som framstilles for resten av verden, skulle man nesten tro at disse menneskene ville bli samlet opp, kastet inn i en panserbelagt SEC-varebil og kjørt bort for aldri å bli sett igjen. Men likevel var de der, tilsynelatende avslappede og bekymringsløse.
Jeg trodde det kunne være slik at Austin er spesielt kryptovennlig, men samtaler med lokalbefolkningen avkreftet raskt denne ideen.
Mer enn at Austin er en kryptovennlig oase ser jeg det som enda et tegn på den urolige spenningen som omgir «de frie menneskers land». Den opprørske, trassige ånden hos nybyggerne forsvant aldri helt, til tross for så mange år med innesluttet kapitalistisk og nasjonalistisk propaganda. Propagandaen slo meg forresten som INTENS under besøket mitt; «Amerika er nummer 1, nå kan du kjøpe dette!»
Inne i kongresssenteret var stemningen totalt sett mer forretningsmessig. Flere kommenterte at dette var den mest «voksne» Consensus så langt. Det var en klar generell følelse av at de fleste var der for å gjøre forretninger, ikke for å pumpe og dumpe diagrammer.
Motsetningen mellom ønsket om å få innovative ideer i gang og den ubestridelig uklare reguleringssituasjonen i arrangementets vertsland var imidlertid alltid til stede.
Uttrykk som «unntatt i USA, selvfølgelig» (ofte også med henvisning til Canada), etterfulgt av øyerulling og ubehag, var stadig til stede i samtaler på tomannshånd, men også i hovedtaler og samtaler i «town hall»-stil.
ETF- og FIT21-snakk og det politiske kryptotoget
Til tross for den generelle frustrasjonen over at fornuftige rammeverk i samarbeid med blokkjedebransjen lar vente på seg, fløt Consensus 2024 på en boble av håp skapt av godkjenningen av ETH-ETF-er og nyhetene om FIT21-lovforslaget.
Siden jeg kom tilbake til Spania har narrativet dessuten skiftet enda mer mot at «pro-krypto» brukes som et politisk verktøy i presidentvalget.
Selv om jeg alltid blir opprørt over politikeres vilje til å bruke hva som helst for å vinne stemmer, uavhengig av tidligere oppførsel overfor et gitt tema, er det absolutt talende at kryptovennlighet er et stort nok tema til at amerikanske presidentkandidater synes det er verdt å late som.
Dette bringer meg tilbake til det jeg nevnte tidligere; det faktum at krypto og den amerikanske drømmen henger så vakkert sammen. Ideen om at folk gjennomfører transaksjoner med hverandre uten behov for mellomledd og uten at eliten kontrollerer og dikterer alt folk gjør, resonerer så dypt med USAs røtter at jeg nå har kommet til å tro at masseadopsjon der er uunngåelig.
Tradisjonelle medier går tom for tynne måter å overbevise innbyggerne om at krypto er lite mer enn et sentrum for kriminell aktivitet, og pro-krypto-retorikk under denne valgkampen kan bli vendepunktet. Når en høy nok andel av befolkningen innser at blokkjede er en frigjørende teknologi, gjenstår det bare at skikkelig opplæring av allmennheten kommer i gang, at genuint brukervennlige produkter (som Zyptos) får fotfeste, og regulatorene vil ikke ha noe annet valg enn å la sunn fornuft og folkeviljen seire.
Betalinger i USA TRENGER VIRKELIG en oppdatering!
Jeg har jobbet i grenselandet mellom krypto og betalingsbransjen i årevis nå. Alle på begge sider kommenterer hvor langt etter resten av verden USA ligger når det gjelder betalinger.
Jeg syntes det var vanskelig å tro i begynnelsen, men seriøst... hva skjer, folkens?!
Jeg er fortsatt sjokkert over at servitører rutinemessig tar kortet fra folk før de kommer tilbake med en liten håndskrevet matteprøve. Selve tipsdelen er sjokkerende i seg selv, men hvorfor i all verden er alle OK med at kortet blir tatt fra dem? Det er bokstavelig talt den første regelen i sikkerhet mot svindel; ikke mist kortet ditt av syne!
På JFK-flyplassen på vei tilbake gikk de ansatte rundt til folks bord med et nettbrett og fylte manuelt inn kortnumrene deres (noe som krever at det fysiske kortet er til stede) i et skjema som så ut som en netthandelskasse fra tidlig på 2000-tallet, for å behandle betalinger. Du vet, fra den tiden da nettbetalinger var omtrent like sikre som å sende et bilde av kortet ditt til noen over MySpace. Jeg spurte dem hvorfor de hadde et så merkelig system, og de sa at de var lei av at ikke-amerikanere klaget over at de tok kortene fra dem, så dette var det de hadde funnet på.
Det gjelder ikke bare betalinger på stedet. Visste du at én bankkonto i USA har ulike numre avhengig av hva slags overføring du gjør til den? Det er så rart!
En del av problemet ser ut til å være infrastruktur. Jeg vet ikke hvorfor, men enten vil ikke betalingsselskaper investere i å gi kundene nye betalingsterminaler, eller så er ikke selskapene selv ivrige etter å endre prosessene sine. Den andre delen er tydeligvis at amerikanske innbyggere er så vant til det de har at de rett og slett ikke innser hvor klønete og gammeldags det er.
Uansett årsak ville Zypto Pay vært FANTASTISK for dette. Med v2 Soft POS (kommer snart) er et enkelt nettbrett eller en smarttelefon alt et hvilket som helst selskap trenger for kryptobetalinger og potensielt også kortbetalinger, særlig med de nyere toveis NFC-brikkene. Skann QR eller trykk for å betale, hvor som helst.
Kan USA hoppe over et trinn og gå rett til masseadopsjon av kryptobetalinger, selv før landet er helt à jour med kortbetalinger?!
I del 2 av «Min Consensus» skal jeg gå inn på hvem som var på Consensus 2024, hvordan de er relevante for Zypto, og noen generelle kommentarer om hva jeg tror vi kan forvente de kommende månedene og årene basert på det jeg så og hørte. La ikke min litt kyniske tone i dette innlegget lure deg; jeg gleder meg veldig til framtiden!
Relaterte emner
