Nesten alle snakker om Bitcoin og andre kryptovalutaer i dag. Det er fordi disse eiendelene har blitt mer populære blant både krypto- og ikke-kryptoentusiaster. Kryptovaluta finnes imidlertid ikke i et vakuum.
De fungerer ved hjelp av blokkjedeteknologi. Disse blokkjedenettverkene behandler og lagrer transaksjoner, og hovedpoenget er at alle data som lagres der er ureversible og uforanderlige. Bruksområdene er imidlertid ikke begrenset til kryptovaluta alene. Så la oss lære om blokkjeder og de ulike bruksområdene i denne artikkelen.
Hva er blokkjede?
Den vanligste definisjonen av blokkjede beskriver den som en distribuert hovedbok eller database som kobler sammen ulike datamaskiner og lar dem dele informasjon i et nettverk. Som navnet antyder, er en blokkjede en samling blokker som lagrer kjeder av data som er koblet sammen.
Konseptet bak en blokkjede er å skape en database som lagrer informasjon og hindrer at noen kan endre eller slette den. Denne egenskapen kalles uforanderlighet. Alt som lagres på en blokkjede er med andre ord uforanderlig. Dette er grunnen til at blokkjeden anses som svært sikker, siden den fjerner menneskelige feil.
En annen unik egenskap ved blokkjeder er imidlertid at de støtter desentraliserte transaksjoner. De krever ikke mellomledd som banker eller andre finansinstitusjoner for å behandle midler, slik vi ser i vanlige transaksjoner. Derfor er blokkjedetransaksjoner som regel raskere og billigere.
Historien til blokkjedeteknologi
Selv om noen kilder hevder at blokkjedeteknologi går tilbake til tidlig på 1990-tallet, startet den utbredte bruken av blokkjede med Bitcoin i 2008. På den tiden brukte en anonym person eller gruppe kalt Satoshi Nakamoto blokkjedeteknologi til å skape den aller første kryptovalutaen, Bitcoin.
På den tiden opplevde USA og resten av verden «den store resesjonen», som førte til høy inflasjon. Satoshi utviklet derfor Bitcoin som en alternativ måte å bruke penger på og forhindre inflasjon. Dette ga opphav til Bitcoin-transaksjoner, som har eksistert helt siden. Den samme innovasjonen har ført til at det er skapt alternative blokkjeder og kryptovalutaer som Ethereum (ETH), Solana (SOL) og Tether (USDT), for å nevne noen.
I den senere tid har vi imidlertid sett blokkjedeteknologi utvikle seg til desentralisert finans (DeFi) gjennom utviklingen av smarte kontrakter. Disse kontraktssystemene kjører automatiserte transaksjoner på blokkjedene de støtter, noe som gjør det mulig å opprette fremtidige transaksjoner og overlate utførelsen til blokkjedens kode.
Systemet med smarte kontrakter kan spores tilbake til Ethereum og skaperen, Vitalik Buterin, i 2013. Buterins visjon var å skape en selvutførende blokkjede som skulle fungere uten mellomledd. Ethereum ble senere lansert i 2015, og flere utviklere har siden skapt Ethereum-alternativer som kalles «Ethereum-drapere», som Solana, Cardano og Polkadot.
Bruksområder for blokkjedeteknologi
Som nevnt tidligere løser blokkjedeteknologi flere problemer. Her er noen vanlige bruksområder for blokkjede i dagens verden:
Financial Transactions
Den vanligste bruken av blokkjede er til å gjennomføre finansielle transaksjoner. Kryptovalutaer som Bitcoin, Ethereum og Ripple blir raskt et alternativt betalingsmiddel for privatpersoner og bedrifter. Flere handelsmenn samarbeider nå med kryptobetalingsløsninger som Zypto for å motta Bitcoin-betalinger eller oppbevare eiendelene sine.
Det finnes også en gren av finans som kalles DeFi. Dette gir brukere tilgang til blokkjedebaserte finansielle transaksjoner som krypto-lån, -utlån og forsikring. Her brukes kryptovaluta som sikkerhet, og hele prosessen styres av smarte kontrakter.
Forsyningskjedestyring
Enten det gjelder detaljhandelsselskaper eller produsenter, kan blokkjede brukes til å effektivisere distribusjonen i forsyningskjedeindustrien. Fra leverandører til kjøpere og forbrukere kan hver eneste transaksjon lagres på blokkjeden og være tilgjengelig for alle interessenter underveis. Systemet hjelper også nettbutikkplattformer med å verifisere at alle varene som lastes opp, er ekte.
Digital informasjonssikkerhet
Blokkjede bruker et selvsuverent identitetssystem (SSI) for å desentralisere lagring, administrasjon og verifisering av identitet. Brukere kan for eksempel lagre identitetsinformasjonen sin på en blokkjede og dele den sikkert med andre, for å hindre at tradisjonelle selskaper eller andre parter misbruker dataene deres.
Dette systemet gjør det mulig å dele sensitive opplysninger når og hvordan man selv ønsker, i stedet for å bruke et sentralisert datahåndteringssystem som kan sette opplysningene i fare.
Bedrifter kan også verifisere kundeinformasjon under KYC-kontroller, siden brukerne ikke kan endre informasjonen de har lagret på blokkjeden. Dette reduserer svindel innen bank og andre finansielle tjenester.
Ikke-fungible tokens (NFT-er) og gaming
NFT-er lar brukere legge sine digitale eiendeler på blokkjeder gjennom en prosess som kalles minting. Man kan minte hva som helst, fra bilder til musikk, digital kunst og annet innhold. Disse eiendelene kan også kjøpes og selges på NFT-markedsplasser som OpenSea, Rarible og Binance NFT Marketplace.
Krypto play-to-earn-spill (P2E) bruker også NFT-er til kjøp og belønninger i spillet. Populære kryptospill inkluderer Decentraland, The Sandbox og Axie Infinity.
Real Estate
Kryptovaluta spiller også en avgjørende rolle i eiendomsbransjen gjennom tokenisering. Tokenisert eiendomsbesittelse lar investorer få tilgang til deler av en eiendomsmulighet. Når eieren tokeniserer eiendelene sine, kan du kjøpe en andel av den på blokkjeden og oppnå avkastning etter hvert som eiendelens reelle verdi øker.
Å drive et eiendomsregister på blokkjeden gjør også verifisering enklere og forhindrer svindel med eierskap til eiendeler.
Relatert: Hvordan blokkjede revolusjonerer helsesektoren
Populære blokkjeder og hvordan de skiller seg fra hverandre
Det finnes utallige blokkjeder der ute, hver med sine egne egenskaper, konsensusmekanismer, transaksjonshastigheter og bruksområder. Her er de mest populære, og hvordan de sammenlignes.
| Blockchain | Consensus Mechanism | Transaksjonshastighet per sekund (TPS) |
| Bitcoin | Proof-of-Work (PoW) | 7 til 10 |
| Ethereum | Proof-of-Stake (PoS) | Omtrent 30 |
| Cardano | Ouroboros PoS | Omtrent 250 |
| Solana | PoS og Proof-of-History (PoH) | Omtrent 65 000 |
| Binance Smart Chain | Proof of Staked Authority (PoSA) | Omtrent 100 |
| Polygon | PoS and Zero-Knowledge Rollups | Omtrent 7 000 |
| Ripple | XRP Ledger Consensus | Omtrent 1 500 |
| Avalanche | Avalanche PoS | Omtrent 4 500 |
Merk at en blokkjedes konsensusmekanisme avgjør hvordan blokkjeden behandler transaksjonene sine, gjennom et sett med kode kalt noder.
Relatert: Hvordan blokkjedeadopsjon har forandret bedrifter
Conclusion
Selv om blokkjede er populært for å handle kryptovaluta og legge til rette for kryptotransaksjoner, har det mange andre praktiske bruksområder, slik denne artikkelen har vist. Flere tradisjonelle bransjer vender seg nå til blokkjede for å løse store flaskehalser og ta i bruk det som er i ferd med å bli fremtiden for penger og teknologi.
Uansett hvilken bransje du opererer i, finnes det en endeløs liste med behov som kan løses eller forenkles med blokkjede, fra å motta globale betalinger til å overkomme internasjonale begrensninger. Zypto har flere kryptorelaterte produkter og tjenester som kan hjelpe deg med å få virksomheten din i gang. Besøk Zyptos nettside for mer informasjon.
Hvilken av de populære blokkjedene liker du best, og hvorfor? Del gjerne tankene dine i kommentarfeltet.
Vanlige spørsmål
Hva er hovedformålet med blokkjede?
Blokkjedens viktigste rolle er å dele data på tvers av et nettverk på en desentralisert måte. Den lagrer også transaksjonsinformasjon på en uforanderlig måte.
Kan en blokkjede hackes?
Ja, blokkjeder kan hackes av ondsinnede aktører. De er imidlertid fortsatt mindre sårbare enn tradisjonelle systemer.
Er blokkjede det samme som Bitcoin?
Teknisk sett er Bitcoin en blokkjede, og den har en mynt som kalles BTC. Bitcoin kan dermed være en blokkjede og brukes om hverandre med BTC-mynten i dagligtale.
